Møt interessante mennesker

I FysioScience får du lese om personer som gjennom sin forskning eller sitt kliniske arbeid har bidratt til å føre fysioterapien fremover. Her er noen smaksprøver.

PÅ 90-TALLET BIDRO KARIN GRÄVARE SILBERNAGEL, dr.med. og autorisert fysioterapeut på Göteborgs universitet, til at rehabiliteringen av akillestendinopatier ble radikalt forandret. Siden den gang har hun fortsatt å være en drivkraft i kunnskapsutviklingen på området. Trening er fremdeles nøkkelen til suksess.

«Men vi treffer mange pasienter som ikke har blitt bra og det største problemet er at de ikke har gitt trening tilstrekkelig tid», sier hun.

Hun viser til senens tilhelingsfaser og mener at tre måneder kan være tilstrekkelig for å ta seg forbi reparasjonsfasen, men at den etterfølgende remodelleringsfasen kan pågå i opptil ett år eller mer.

1-2018 (februar)

 

JOSEFINE LILJA ER AUTORISERT PSYKOLOG ved Göteborgs universitet der hun forsker på mindfulness og depresjon. Hennes ønske er at mindfulnessbasert kognitiv terapi skal kunne være tilgjengelig for pasienter med tilbakevendende depresjoner, og at metoden implementeres på helseinstitusjoner som en alternativ behandlingsmetode ved depresjon.

Hennes forskning har vist at bevisst nærvær kan redusere antall tilbakefall i depresjon og at det kan være et godt alternativ til psykofarmaka.

2-2017 (mars)

 

«MIN FORSKNING VISER AT DET ER hensiktsmessig for idrettsutøvende kvinner å periodisere styrketreningen ut fra menstruasjons- eller p-pillesyklusen (trifasiske p-piller). Det gir bedre effekt på både muskelkraft, muskelstyrke og muskelmasse.»

Det sier Lisbeth Wikström-Frisén, universitetsadjunkt og biomedisinsk analytiker innen fysiologi, som nylig disputerte med avhandlingen Träning och hormoner hos idrottande kvinnor med och utan preventivmedel.

Hun ville undersøke hvilken effekt hormonsyklusen har på treningsutbytte og også hvordan kvinner kan anvende denne kunnskapen til å få bedre treningseffekt.

«Når man ser på nye treningsmetoder er det også viktig å undesøke om de kan ha eventuelle negative mosjonsrelaterte kvinnespesifikke helsekonsekvenser. Jeg ville dessuten undersøke hvordan prevensjonsmidler som inneholder hormoner påvirker treningen», forklarer hun.

9-2016 (november)

 

DA DEN NORSKE SKØYTELØPEREN ODDVAR HOLTEN tok sin eksamen i fysioterapi i 1951, hadde han en overbevisning – om bare belastningen ble tilpasset så burde pasienter kunne trene nøyaktig som idrettsutøvere.

Ett tiår senere hadde han utviklet medisinsk treningsterapi (MTT), en behandlingsmetode som i dag brukes av fysioterapeuter i mange deler av verden og som har gjennomgått både et perspektivskifte og flere vitenskapelige forsøk.

8-2015 (oktober)

 

«DET ER VIKTIG Å GI RIKTIG INFORMASJON til idrettsaktive kvinner som vil vende tilbake til tidligere prestasjonsnivå etter en fremre korsbåndsskade, slik at de selv kan ta stilling til om de vil bli operert eller ikke.» Det understreker den norske fysioterapeuten Hege Grindem som nylig har disputert på dette fagfeltet.

«I vår studie var de som ble operert oftest yngre pasienter som hadde spilt håndball eller fotball og der operasjonen ble utført på grunn av at pasienten ønsket å vende tilbake til tidligere aktivitetsnivå», sier Hege Grindem.

Hun poengterer imidlertid at resultatene ikke viste at de opererte pasientene oppnådde bedre knefunksjon, redusert risiko for å bli skadet igjen eller høyere idrettsdeltakelse enn de som ikke ble operert.

Ett år etter skadetidspunktet var like mange opererte som ikke-opererte pasienter tilbake til tidligere idrettslig prestasjonsnivå og både opererte og ikke-opererte kunne vise til store forbedringer i knefunksjonen sammenlignet med ved baselinjen.

3-2014 (april)

 

INTENSIV TEKSTING PÅ MOBILTELEFON kan gi bekymringsfulle plager. Det viser Ewa Gustafsson, fysioterapeut og ergonom i arbeids- og miljømedisin ved Göteborgs universitet i sin forskning.

Hennes forskning viste klare forskjeller mellom den gruppen som hadde plager og gruppen som ikke rapporterte smerte eller verk.

«Vi fant tydelige forskjeller i arbeidsteknikk», forklarer hun. «I gruppen som rapporterte plager satt alle med fremoverbøyd hode. De avlastet heller ikke armene sine og de brukte etthåndsgrep på telefonen. Så arbeidsstillingen hadde en klar innvirkning på plagefrekvensen.»

6-2013 (august)

 

«DET ER KANSKJE IKKE NOE vi tenker på, men endringer ved vurdering av balansekontroll kan være avhengig av når på dagen vi tester pasienten», sier idrettsfysiolog Martin Grønbech Jørgensen og gir forskningen nye perspektiver. Og ny ydmykhet i forhold til hvordan vi tolker våre resultater.

Martin Grønbech Jørgensen har i sin forskning vist at prestasjonsevnen varierer i løpet av dagen og at den også kan variere mellom ukedager og mellom måneder og årstider.

Han understreker at vi bør ha denne kunnskapen i bakhodet når vi gjør våre behandlingsvurderinger.

8-2012 (oktober)

 

HÅKAN LITTBRAND, AUTORISERT FYSIOTERAPEUT og nylig disputert, anbefaler høyintensiv trening for eldre. Han har i sin forskning funnet at slik trening har god effekt på funksjonsevnen til eldre boende på institusjon, både med og uten demens.

«En regner med at det finnes cirka 150 000 personer med demenssykdom i Sverige, sammenlignet med cirka 100 000 personer som har hatt et slag», sier Håkan Littbrand men legger samtidig til at kunnskapen er veldig liten rundt treningseffektene for denne pasientgruppen, til tross for at det dreier seg om så mange personer.

Han mener blant annet at det er viktig at vi sørger for at personer med demens får den rehabilitering og trening de trenger, ettersom det er en gruppe som har vanskelig for å kjempe for egne interesser.

5-2011 (juni)

 

FOR MANGE INNEN FYSIOTERAPIPROFESJONEN er Anne Elisabeth Ljunggren et velkjent navn. Hun har, siden hun ble ferdig fysioterapeut i 1964, arbeidet for å utvikle fysioterapeutiske metoder og behandlingsformer, og har i årenes løp fått en rekke utmerkelser for sin innsats, nå senest ridder av 1. klasse av Den Kongelige Norske St. Olavs Orden.

Med alle sine år i yrket har hun sett hvordan profesjonen har utviklet seg og blitt stadig mer selvstendig, ikke minst i forhold til legestanden. Denne utviklingen mener hun må fortsette.

«For 50-60 år siden var fysioterapeuter helt underlagt legene. I dag har vi kommet ganske langt, men jeg mener fremdeles at vi som yrkesgruppe må bli flinkere til å vise hvilken kunnskap og kompetanse vi har om kroppen og hvordan den fungerer. Vi må også bli bedre til å definere vår yrkesrolle, vår profesjon og det som er spesifikt fysioterapeutisk.»

2-2010 (mars)

 

MICHAEL SHACKLOCK ER EN FYSIOTERAPEUT fra New Zealand. Ved hjelp av meget enkle teknikker lærer han pasientene sine hvordan de selv kan avlaste og frigjøre en smertefull nerverot i hals- eller korsrygg.

«Det er ikke bare en effektiv måte å oppnå smertelindring på, men det er selvsagt også mye mer kostnadseffektivt enn om pasienten hver gang skal trenge å gå til fysioterapeuten sin for å få hjelp», sier han.

Konseptet med nervestrekking har eksistert lenge. I dag regnes Cyriax, Breig, Butler og Shacklock med blant de store navnene innen neurodynamikk.

7-2009 (september)

 

HELEN ELDEN ER JORDMOR OG VIRKSOM ved Östra Sjukhuset i Göteborg. Hun har i de siste syv årene forsket på gravide kvinners bekkensmerte.

I én av hennes studier ble det vist en raskere reduksjon av bekkensmertene etter fødsel enn hva tidligere studier har gjort.

«Den raskere tilfriskningen kan komme av at alle kvinnene fikk en form for behandling og at de fikk individuell rådgivning, noe som har vist seg å være bedre enn informasjon i gruppe», forklarer hun.

«En annen forklaring til de gode resultatene kan være at vi brukte strikte kriterier for bekkensmerte da vi inkluderte kvinnene i studien. Det er viktig å differensiere mellom bekkensmerte og korsryggssmerte ettersom både prognose og behandling er forskjellig.»

4-2008 (mai)

 

LENA HOLM ER UTREDNINGSSOSIOLOG, men har i mange år også arbeidet med personskader innen forsikringsbransjen. Det var der hennes interesse for nakkeskadde pasienter ble vekket.

«Mange som blir rammet av en whiplashskade blir redde for at de ikke skal bli bra igjen. Jeg tror at en informasjonskampanje, der man blant annet fokuserer på prognose og hvilke faktorer som påvirker, vil være effektivt», sier Lena Holm.

Hun mener også at en annen måte å angripe problemet på er at alle i helsevesenet blir bevisste på hvordan forventninger kan påvirke resultatet og at helsepersonellet forsøker å fange opp de pasienter som uttrykker stor frykt og angst, spesielt dersom de ikke har så alvorlig initial smerte.

5-2007 (juni/juli)

 

DE ENESTE PASIENTER SOM IKKE skal trene pilates er de som har en fersk nakkeskade, ellers er det en unik treningsmetode som tar utgangspunkt i hvordan muskler og ledd er bygget opp. Det gjør denne metoden til en fantastisk form for rehabiliteringstrening.

Det mener fysioterapeuten Tina Hessel som også er lektor i anatomi ved Statens Balletthøgskole i Oslo og én av foregangspersonene innen pilatesmetoden i Norden.

Tina Hessel synes at stadig flere fysioterapeuter burde være nysgjerrige på metoden. Hun tror at en av årsakene til at ikke flere er interessert er at de har sett pilates på ulike treningssentre og at denne pilatestreningen sjelden blir ledet av ordentlige instruktører.

«Pilates tok aldri noen patent på sin metode, så det er fritt frem for hvem som helst å gjøre som man vil med øvelsene. Det er synd ettersom det blir en slags misbruk av en så fantastisk god trenings- og rehabiliteringsmetode – som dessuten former kroppen slik at den blir vakrere.»

7-2006 (september)