På tide å skrote ortopediske tester for skulderplager

18
Ortopediske tester for skuldrene har passert best-før-datoen.

Ortopediske tester for skuldrene har passert best-før-datoen og skal betraktes mer som smerteprovokasjonstester enn som tester for å identifisere smertefulle strukturer. Det mener to forskere i en artikkel.

Det finnes over 70 ortopediske tester for skuldrene der hensikten er å identifisere patoanatomiske diagnoser som labrumskade, rotatorcuffskade, instabilitet eller impingement.

Artikkelen argumenterer for at disse tester er unødvendige ved diagnostisering av rotatorcuffrelatert skuldersmerte (et paraplybegrep som omfatter impingement, rotatorcufftendinopati, bursapatologi samt ikke-traumatisk partiell og total ruptur av rotatorcuffen) og derfor bør kasseres.

Forfatterne løfter frem mangel på validitet som argument for å skrote testene. Magnetkameraundersøkelse har lenge vært en gylden standard for diagnostisering av skulderplager. Problemet er at mange funn på magnetkamera også ses hos personer som er asymptomatiske.

Som ett eksempel nevnes en studie som registrerte like mange funn i en symptomatisk skulder som i en asymptomatisk. Dermed er det vanskelig å si at et funn ved magnetkameraundesøkelse er det som forårsaker en pasients smerte. Dette ettersom samme funn også ses hos smertefrie individer.

Det finnes altså ingen gylden standard å sammenligne disse ortopediske testene med, noe som fører til at det per i dag er umulig å avgjøre validiteten for testene.

Et annet problem med testene er at de ikke kan isolere én struktur. Ved for eksempel empty can test er ni skuldermuskler aktive, og ved full can test er åtte andre muskler aktive. Hvordan skal vi kunne avgjøre hvilken av disse muskler som eventuelt er påvirket?

Hvorfor brukes da de ortopediske testene fremdeles? Forfatterne mener at det kommer av at moderne fysioterapi fremdeles har et biomedisinsk fokus som går ut på å identifisere smertefulle strukturer.

En annen årsak er at eldre fysioterapeuter har brukt disse testene lenge og fortsetter å lære dem bort til nye generasjoner av fysioterapeuter, som dermed lærer seg testene for å bestå praksis eller praktiske eksamener.

Men mangel på validitet og manglende evne til å isolere enkeltstrukturer medfører at de ortopediske testene har utspilt sin rolle. De kan i beste fall ses på som smerteprovokasjonstester.

Forfatterne foreslår at en skulderundersøkelse skal bestå av: en utførlig anamnese som tar hensyn til smertens biopsykososiale natur, screening av alvorlig patologi, sammenligning mellom høyre og venstre side, bevegelighetstester og styrketester.

Ut fra dette skal terapeuten i samråd med pasienten sette opp en plan for gradvis progrediert rehabilitering i minst tre måneder.

Av Fredrik Nordin

Kilde: Salamh P, Lewis J. It is time to put special tests for rotator cuff related shoulder pain out to posture. J Orthop Sports Phys Ther. 2020;50(5):222-225.