Kneets ”mørke” side

13

Kneets posterolaterale horn har tidligere blitt beskrevet som den ”mørke” siden av kneet, ettersom det har vært dårlig kontroll på området anatomisk, biomekanisk og behandlingsmessig. Posterolaterale kneskader glemmes lett bort, men skal ikke ignoreres.

En internasjonal ekspertgruppe kom nylig med en konsensusuttalelse om diagnose, klassifisering, behandling og rehabilitering ved posterolateral kneskade. Men til tross for at stadig mer forskning på dette området har funnet sted de senere år, så konstaterer gruppen at det fremdeles er behov for mer data.

En av kildene til konsensusuttalelsen ble publisert i 2016; en artikkel med god gjennomgang av biomekanikk, diagnostisering og behandlingsalternativer ved posterolaterale kneskader. Her følger en oppsummering av den artikkelen; les gjerne originalartikkelen dersom du vil fordype deg enda mer. Den kan lastes ned gratis via PMC (PubMed Central), se link under.

Det posterolaterale hornet av kneet består av tre hovedsakelige stabilisatorer: det laterale kollateralligamentet, popliteussenen og det popliteofibulare ligamentet. Strukturene stabiliserer først og fremst mot varuskrefter og posterolateral rotasjon av tibia i forhold til femur.

Det laterale kollateralligamentet er den primære varusstabilisatoren og øvrige strukturer er sekundære stabilisatorer. Ved tibial utadrotasjon er det laterale kollateralligamentet og poplitueuskomplekset primære stabilisatorer (spesielt ved 30–40° fleksjon); bakre korsbånd er sekundær stabilisator.

Popliteussenen har også en stabiliserende rolle ved innadrotasjon. Ved translasjon av tibia anteriørt og posteriørt har popliteussenen en liten medvirkende rolle. Denne rollen er spesielt tydelig ved full kneekstensjon og ved nedsatt funksjon i bakre og fremre korsbånd.

Mekanismen ved posterolaterale kneskader er ofte et spesifikt traume som pasienten kan fortelle om. Direkte vold mot kneets anteromediale del er vanlig, men også hyperekstensjon og varusstress uten kontakt kan forårsake skade. Ikke sjelden er posterolaterale kneskader assosiert med fremre og/eller bakre korbåndsskader.

Pasienter med en posterolateral kneskade beskriver ofte smerte, instabilitet i sideledd, hevelse og vanskeligheter med å gå på ujevnt underlag. Fire ulike tester har blitt foreslått ved undersøkelse av det posterolaterale hjørnet: varus stresstest, dial test, omvendt pivot shift og utadrotasjon recurvum test.

Anamnese og undersøkelse kan øke mistanken om en posterolateral kneskade. Denne mistanken skal imidlertid bekreftes med røntgen/MR.

Grad 1- og 2-skader ser ut til å kunne bli rehabilitert med godt resultat mens skader av grad 3 ser ut til å trenge operasjon. Ved operasjon reduserer en rekonstruksjon risikoen for reruptur sammenlignet med rehabilitering.

Det pasientvurderte resultatet ser imidlertid ut til å være det samme uavhengig av rekonstruksjon eller rehabilitering. Rehabiliteringstiden etter operasjon av en posterolateral kneskade er tilsvarende den ved en fremre korsbåndsskade.

Av Fredrik Nordin

Kilder:

Chahla J et al. Posterolateral corner of the knee: an expert consensus statement on diagnosis, classification, treatment, and rehabilitation. Knee Surg Sports Traumatol Arthrosc. 2019;27(8):2520-2529.

Chahla J, Moatshe G, Dean CS, LaPrade RF. Posterolateral corner of the knee: current concepts. Arch Bone Jt Surg. 2016;4(2):97-103. Les originalartikkelen her: www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC4852053/